Som alltid: Strålende vårkonsert!

Forventningene mine stammer fra et godt kjennskap til koret, som jeg har vært med i før, og som jeg har besøkt på flere øvelser senere. Forrige gang jeg besøkte Joyful, var det kun litt over to uker igjen til konserten, og var vitne til at det gode, gamle repertoaret satt godt. Jeg regna derfor med at det ville sitte som støpt, med orntli' gospelglede og full pakke på konserten.

Jeg ble først og fremst litt skuffa over kveldens publikum - kirkesalen virket underlig tom tatt i betraktning kveldens begivenhet. Dette er de som ikke kom sitt problem - det var de som gikk glipp av noe. Virkelig!

Koret presenterte godbit etter godbit, men krafta og energien jeg hadde forventa, kom ikke så lett. Vi satt to stykker på bakerste rad (og bra var det at vi satt bakerst) og herja og styrte, og prøvde å få litt av all energien vi hadde over på koret. Det gikk såvidt - noen ekstra smil så vi, da.

Men selv om energien kanskje kunne vært bedre i disse gospelsangene, var den rent musikalske kvaliteten svært høy etter Joyful-standard, og solistene var helt fantastiske.

Så kom overraskelsene - de numrene jeg aldri har hørt Joyful synge før. Kort innøvingstid, påstod dirigent Andreas. Hæ? tenkte jeg, og nøt gledesfylt gospel MED den trøkken som jeg forventa på alle de andre sangene. "Total praise", "I don't know why" og spesielt "Get together", som selvfølgelig måtte komme som ekstranummer, imponerte meg stort.

Og aldri en Joyful-konsert uten Velsignelsen, hvor koret ba Hæren om å velsigne oss og bevare oss!

Jeg vet at Joyful kan enda bedre, og som terningkastkarakter kan jeg derfor ikke gi 6. Et kor med Joyfuls forutsetninger har likevel god grunn til å være storfornøyd med konserten. Alle jeg hørte si noe om konserten etterpå var dessuten storfornøyd, så 5 skal dere ha!